Norske mennesker bruker ikke doping!

Jeg ble ogs forferdet over nyheten om at Therese Johaug var tatt i dopingkontroll. Men den strste forferdelsen er over flertallets naivitet. Det hersker en skrsikkerhet over feiltagelsen i denne dopingfellelsen. Jeg lurer p hvordan folk flest kan vre s sikre p at Johaug ikke har benyttet steroider i kampen om strst muskler og strste ytelse i skisporet. Kjenner de henne, alle som er s sikre?

Eller er det bare det at "norske mennesker jukser ikke"? Eller, "norske idrettsutvere bruker ikke doping"? At det bare er snn det er, uansett?

En vanlig samtale for tiden, p pauserommet, over kaffemaskina etc foregr ca som denne: 

-Helt forferdelig dette med Johaug! Enn bli dopingfelt kun for ha benyttet en leppesalve. 
-Jau, men hun mtte jo ha sett den rde trekanten med ordet DOPING i p pakken...

Nei, for hun stolte jo helt og holdent p landslaglegen som gav henne pakken. 
-Jau, men han mtte jo ha sett den rde trekanten med DOPING p pakken. 

Nei, han gjorde jo ikke det da. Og derfor har han gtt av. Det vil si at han innrmmer sin egen skyld i ha delagt Johaugs karriere. Dessuten kan man ikke oppn muskeleffekt av dosene i en leppesalve.

Mange slike samtaler slutter der. Men noen ganger kjenner jeg at all verdens dumskap manifester seg et yeblikk i vesenet jeg har stende fremfor meg. Makan! Samtidig tenker jeg at mennesket har en fantastisk evne til tro p det det vil tro p. 

Hvis samtalen fortsetter blir den som denne:
- Enn hvis, da alts bare ENN HVIS, det var slik at ogs norske utvere dopet seg. Hva ville de da selvflgelig mtte gjort for dekke seg? 

- ??

- Om ogs det norske landslaget driver systematisk doping, m de selvflgelig alltid hatt en eller annen rsak for hnden i tilfelle avslring. Det er bare fantasien som setter grenser; utslett p rumpen, hemorider, allergier, diverse sr.. Noe som forklarer at det kan vre spor av steroider i blodet. En muskelfremmende injeksjon er mlbare i blodet kun dager etter injeksjon. Dvs at det er mulig bole seg og samtidig teste rent etter 14 dager. Men de kte muskelfibrene som ble dannet er varige. Selvflgelig vil en systematisk doping vre i samrd med landslaglegen, som selvflgelig gr av etter at "feilen hans" er innrmmet. Han har tjent s godt at vil ikke trenge jobbe mer i sitt liv uansett.  Det verste for en toppidrettsutver som blir dopingfelt, er ikke utestengelsen, men rett og slett bli tatt i juks og skuffe alle sine tilhengere. Derfor vil enhver som driver doping, alltid ha en forklaringsplan. 

- Nehei, det tror jeg ikke. 

Nei, selvflgelig ikke :) Jeg for min del tror ingenting, men naiv gidder jeg ikke vre! 

 


 

 

Artikkelskriving upp i rven!

Jeg sitter atter her en kveld med mitt vitenskapelige arbeide. Hndarbeidet, som jeg kaller det til mine strikkende sjelefrender. Jeg misunner dem n og skulle nske jeg ogs kunne tvinne pinner og bomullstrder og vrt fornyd med det. Men den gang nei, denne kjerringa skriver vitenskapelig forskningsartikkel. 

Siden sommeren 2015 har det pgtt n. Ikke at jeg startet skrive da, men startet tenke p det. La oppgaven p lista og bren p skuldrene. En rykende fersk mastergrad gir motivasjon skal dere tro. Men gjennomfre selveste gromarbeidet, i tillegg til en skikkelig feministisk full jobbstilling og en meget ufeministisk arbeidsfordeling i heimen.. Jau da. 

Jeg fortsatte tenke p det hele hsten 2015. Tok fatt p arbeidet vren 2016. Fikk sendt avgrde et tilsynelatende dugende dokument et halvr etter, som halve halvret deretter kom tilbake med rimelig dugande tilbakemeldinger. En publisering var ikke lengre like fjern som tanken p  bli fridd til av Brad Pitt. Att og fram mellom den kloke veileder og den skrivende frue, til det s enda mer dugende ut og dokumentet kunne avsendes det o`store tidsskrift atter en gang. Men deretter ble det rot i det o`store og misforstelser meg her og der. Smaken p fritid fikk igjen stadfeste seg, og livet s ganske s skjnt ut en periode. Jeg begynte til og med planlegge tapetsering. Fr det sjeletyngende dokument atter en gang var den skrivende frue i hende. 

N fra redaksjonen, o`store. Med gode tilbakemeldinger og kun sm endringer. Jau visst. Arbeidskrakken og skriveredskapet (hjernen) er igjen flittig i bruk. Mtte bare enden p artikkelvisa vre nr. 

 

 

gjre stress til status

Det er ganske utrolig tenke p at mennesket triumferer kloden som overlegen art med tanke p hvor ulogiske kulturer vi skaper oss. Stresskulturen str hyt p lista for mange for tiden. Mennesket som art har gjort mange dumme trekk gjennom historien. I flge Yuval Noah Harari i boken "Sapiens" er binde seg opp til jordbruk et av mennesket dummeste evolusjonistiske trekk. Fra vre frie sankere, til lesse seg ned i arbeid fra morgen til kveld. 

Det er enda mer sentralt tenke over hva vi egentlig driver med i dag. Hvem i all verden setter egentlig pris p vre stresset? Konstant skulle rekke et klokkeslett, ikke ha tid til sette seg ned etter jobb, stadig vre p farten mens sulten gnager i magen. I dag er det status av en eller annen underlig grunn. 

fortelle alt man rekker over. "Puh s travelt det er".. "Men det er jo kos da", med et frete smil som mottaker nikker anerkjennende til og smiler med. Gjerne med noen innspill om sin egne travle hverdag. 

Dette har alts blitt status. Selv tror jeg den ubegripelige rsaken for utslitthet som statussymbol, er at ingen legger til i samtalen at det faktisk er helt for jvlig! Ingen vger si at det suger vre stresset og ikke f avslapping og kvalitetstid med familien. Hvorfor avsluttes ikke slike alt-jeg-har-gjort-statuser p facebook med " Fy F.. for et helvette, jeg skulle nske jeg slapp dette kjret". Kvalitetstiden fakes med iscenesatte bilder og stresset fortsetter. 



Jeg synes dette var utrolig godt sagt. Verdt lese! 

N skaper vi dette "vellykkede" stresslivet ogs for barna. Akkurat som det ikke var nok med vre fulltids"ansatt". Som elev s m ogs fritiden schedules inn i en timeplan. 

Mennesket liker slappe av. Vi trives sosialt, prate med andre mennesker, spise godt mat, slumre, f nok svn. Flelsen av velbehag kommer nr nivet av kortisol i blodet er lavt. Hygge fr kroppen til skille ut belnningshormoner som kjennes godt. Det er s feil nr bloggere skryter over sitt lille svnbehov og av sitt rekke-over-alt-liv, og vi faktisk ser opp til slike. 

Skulle nske noen snart begynte triumfere over ha lite gjre. 

 

 

Naturens gang?

I dag morer jeg meg med kaffekoppens mens jeg leser av VG (Verdens Gang) mener mennesket som art er overnaturlige. 

"Br vi la naturen g sin gang" spr de smarte journalistene ut til alle landets lesere. 

Dette med bakgrunn i at bonden Ida tok med seg en elgkalv hjem etter at den hadde blitt forlatt og holdt p fryse i hjel midt p sommeren. Men n vi vet at nordlandsvret ogs kan vre noe ulogisk.


 

Dette har da blitt kritisert av bde politi og viltnemd, som sier at en elgkalv som er forlatt av moren, kan blir forlatt av moren om mennesker tar seg av den. Bde politi og viltnemd har tydeligvis hatt "politisk-korrekte-og-dumme-svar-til-media kurset" under utdanningen sin. 

Men det mest humrende er de som mener at mennesket er unaturlig. Hvor i evolusjonens tidslinje skilte mennesket seg fra naturen og ble unaturlige? Slik at noe mennesket gjr i naturen, vil vre unaturlig?

Sett fra dette kjkkenbordets synsvinkel vil jeg si at det er det mest naturlige i verden om en art har utviklet bde intelligens og evne til ivaretagelse, og faktisk gjr det som faller seg inn. Mennesket tok seg av elgungen, naturen gikk sin gang. Og at vi har kommet dit som art, skal vi egentlig vre glade for. 

 

Den viktigste kvinnekampen

Det har ganske nettop vrt kvinnedag. Igjen. Eller egentlig er det s lenge siden at det er altfor sent skrive om det n. 

Det stilles sprsml om vi egentlig trenger denne kvinnedagen. Ganske s likestilte som vi n har blitt. De fleste skriker; "JAA! den trenger vi", utslitte og overarbeidede som kvinner er. Personlig savner jeg en helt annen innfallsvinkel p denne dagen. 

I debatten snakker om kvinnesyn. Som om det var et slags vrfenomen. Noe som ikke engang nyeste teknologi har makt og kontroll over. Noe som bare r der, blitt til av samfunnet. Vi roper og lager paroler med tydelig beskjed om at samfunnet p endre p dette synet. Vi roper indirekte beskyldninger mot menn og samfunnet som helhet over undertrykke oss. Og merk, her er fokus kun p eget land. Kvinnekamp i andre kulturer er en helt annen historie. 

Sprsmlet mitt er nok en anelse frekt; Har kvinnen selv noen pvirkning p samfunnets kvinnesyn? Og ligger de siste kampene, prikken over i`en, p samfunnets skuldre? Eller er det individet selv som m g en runde?

I r ropte kvinnene; "La fitta flagre", (*huff jeg gremmes). Tanken bak er fin, unng at unge usikre jente lper til plastisk kirurgi for bli perfekt ogs der. Kroppspress og utseendekrav har lenge vrt debattema. Men drivkraften bak kvinners jag etter det perfekte, er det dessverre verken menn eller samfunn som kan stilles til ansvar for. Det er kvinnen! 

Det er individet kvinnen som starter "tribunefenomenet". Det selvstendige mennesket som sammen med andre selvtenkende individer starter en kjedereaksjon. Tribunefenomenet er det som skjer nr en gruppe sitter for se et show. Alle ser litt drlig frem p scenen. Den frste som heiser seg litt opp p stolen og strekker hals ser litt bedre enn de andre, helt til alle andre ogs gjr det samme. Den frste som reiser seg for se showet, ser kjempebra, helt til alle andre ogs reiser seg og blir stende for se. Men det er slitsomt st for se en forestilling i to timer. Det er derfor bedre bare sitte, med akkurat samme litt drlige utsikt. 

Det er akkurat samme prinsipp som ligger bak kvinnens klage over kroppspress, utseendepress, forvetningspress, karrierejag og generell overdrevent vellykkethet. Gruppen kvinner jager hverandre opp i stende med strukket hals og hye skuldre. At noen kvinner har ftt det for seg at ansiktshuden skal skinne av ungdommelighet hele livet, at underlivet m vre like perfekt hos de p lugubre nettsider, at veska og skoene skal koste en mnedslnn, skyldes KUN kvinnen selv. Det er verken menn, politikere eller samfunnet som har satt denne slitsomme standarden. 

Jeg er helt sikker p at om vi var bare kvinner p denne planeten, ville vi fortsatt hatt behov for en kvinnedag. Det er kvinner som undertrykker kvinner. 

Det hadde derfor vrt fantastisk om kvinnedagene ble en pminnelse til oss selv;

- Vi trenger ikke overg andre kvinner i skjnnhet. 
- Det er like flott vre bred over rumpa som skrinn. Menn har forskjellig smak! 
- Man trenger ikke sminke for g p rema! 
- Det er like verdigfullt vre hjemme med barn som gjre karriere og utdanning!
- Billige vesker er ogs gode vesker!! 
- La jledukker vre jledukker. Vi trenger ikke vre like opptatte av trynet og hret som dem. 
- Det er ikke normalt alltid ha det ryddig hjemme!
- Prv aldri kopiere livsstilen til en skjnnhets/mote-blogger. Husk at det er jobben deres late som de er perfekte. 

 

Hvorfor skal det vre tabu si at velferdssystemet misbrukes?


Det er flere som har forskt si noe om at vr velferdsordning innehar store feil. Bjarne Brndbo er ikke den frste som slipper et slikt hjertesukk. Lege Skavland var ute med et lignende for en god stund siden. Det burde absolutt vre fair ppeke en feil ved vrt konomiske overformynderi, men dessverre skjer det samme hver eneste gang noen pirker i dette temaet i media. En rekke mennesker str frem og fler seg trkket p, stigmatisert og sparket p mens de ligger nede. Noen forteller at de fler seg satt i gapestokk, mistenkeliggjort og hetset, ved at de fler seg mistrodd i virkelig vre syke. 

Det er egentlig helt forferdelig at et forsk p bedre et system til fordel for lidende og syke mennesker, skal oppleves p denne mten av tydeligvis veldig mange. kritisere systemet, er ikke mistro enkeltindivider i at de virkelig er syke. 

I flere tilsvar til blant annet Brndbos innlegg fremkommer det en bred og uheldig kategorisering; "vi NAV-ere". Begrepet sl alle over en kam har aldri kommet mer til uttrykk enn nr en person tar til motmle p vegne av alle landets innbyggere som mottar en form for konomisk erstatning for arbeidsinntekt. Det har derfor i denne debatten oppsttt to grupper; de friske og de syke. Arbeiderne og nav-erne. Sistnevnte gruppe appellerer sterkt ved vr moral. Nei, vi vil selvflgelig ikke sparke nedover og vi vil hjelpe og ivareta de uheldige i samfunnet! 

Men hva om vi pner opp for innse at det finnes tre grupper i denne debatten? De friske som arbeider, de syke som ikke arbeider, og de som misbruker systemet. 

Det er et faktum som er helt umulig stikke under en stol. Det finnes dem som utnytter velferdsgodene. Vi m vge innse det. Og det er et stort problemet i samfunnet vrt er at disse forsyner seg grovt av kaka som er forbeholdt syke. 

Nr man fr utdelt ett liv og er s uheldig at hele eller deler av livet m tilbringes som syk og redusert, skal velferden srge for at disse fr s god livskvalitet som mulig. Det klarer vi ikke som det er n. Fr du en sykdom som ikke rekker bli frisk av innen ett r, gr inntekten ned med de rammevirkninger for hele livssituasjonen det medflger. Kronisk- og langtidssyke er langt unna ha en inntekt tilsvarende gjennomsnittslnn i Norge. Det burde de ha hatt, om systemet fungerte som det skulle. Og det hadde vi hatt rd til, om det virkelig eksisterte bare to grupper, de friske arbeidsfre og de syke som trenger hjelp. 

For deg som tilhrer gruppen de syke, gjelder ikke slike debattinnlegg med kritikk av systemet deg. De er ment for hjelpe deg slik at velferden blir forbeholdt kun de som er avhengig av den. Vi trenger bruke pengene p riktig sted. Og sile ut og hjelpe p riktig mte de som har falt ut av arbeidslivet av andre grunner enn sykdom. Det er derfor ikke du som er syk som skal fle deg uglesett og stigmatisert. Push heller debatten frem enn forske avfeie den p vegne av absolutt alle som mottar trygd.

 

Ekte mager


I dag viste VG mote frem et bilde av et bunglete og ripete mageskinn. I reportasjen str det at magens eier har bestemt blotte den som et opprr mot hvordan en mage skal se ut.

Jeg vet ikke hvilket oppslagsverk hun har benyttet for lese seg opp til hvordan en mage skal se ut. Jeg fant ingenting i det store norske leksikon. Ved sk p Wikipedia fikk jeg bare opp magesekk. Den skal penbart se snn ut:



Men selve skinnet, hvordan magen skal se ut p utsiden, det lyktes jeg ikke finne. Derfor vet jeg fortsatt ikke hvordan det hevdes at en mage SKAL se ut.

Min egen erfaring er nemlig at mager ser temmelig forskjellige ut. Dog det er noe kaldt der jeg er ifra, har jeg opplevd vre p badestrand. I svmmehall ogs! Jeg tenkte aldri over at noen har feil mage..??

Jeg kan skue mager som ser ganske brukte ut. Men feil mager har jeg enda til gode se.

Et annet begrep som blir benyttet er ekte mager. Ved sk i nevnte oppslagsverk om ekte mage, fikk jeg opp "okser"? ! Hvor det videre opplyses at "okser regnes som vre en ekte drvtygger og har en firedelt mage, inkludert vomma". Jeg regner med dette ikke gjelder mennesker. Om s, ville jeg ftt forstelse over at mange m ty til det steg blotte magen i opprr, da de urettmessig opplever ha en feil mage. 

Magens innehaver i denne reportasjen hevder  ha en ekte mage.

En ekte mage ser alts slik ut:

bildekopi fra vg mote
 

Og her m da vre et eksempel p en uekte mage:


 

S har man lrt noe i dag ogs! 

Jeg hper det snart str str frem noen og viser oss hvordan ekte tenner skal se ut. Om ikke m jeg kanskje selv hive meg inn i denne debatten.

 

Bare mager i det offentlige rom

Debatten om kroppspresset fikk en liten oppsving igjen etter at eminente blogger stolt viste frem nyfdtkroppen sin, igjen. Noen mener at hun har all grunn til vre stolt og heier p. Andre spr om det er ndvendig blafre med dette skrytet. Likedan som om rike mennesker hadde tatt bilde av pengene sine. Noen blir provoserte over  m se en skrinn kropp, som gjr at de selv fler seg tykk. 

Kropper i media engasjerer mennesker, det er i alle fall sikkert. 

Men har vi glemt tenke p det mest normale? Hva i alle dager gjr hun i underspretten i riksdekkende media?

Min frste tanke var en smule flau; "nei, hun har glemt kle p seg fr tok selfie". Ammetka kanskje..

For er det ikke mest naturlig vre pkledd nr man gr ut i det offentlige rom? Hvem fler det naturlig g ta handleturen p nrbutikken i undertyet? Er det en mte unng tidsklemma? Hoppe over  kle p seg fr gr p jobb?

Det ser ikke ut til at all denne nakenheten i media er til gagn for noe som helst. Unge mennesker blir usikre p seg selv og gamle mennesker blir pminnet skuffelsen over at kroppen aldri igjen vil bli som da den var ung. Eneste hensikten m da vre normalisere pklednings-glemskhet? "Du er ikke alene, ogs unge mennesker glemmer kle p seg". Regner med demensforbundet er takknemlig for det. glemme kle p seg fr gr ut er ogs noe slagrammede kan bli lidende av i etterkant av et slag; neglekt. De glemmer den ene halvsiden av kroppen. De kan da f.eks glemme gre hret p ene siden, og glemme kle p seg p den siden av kroppen. Verden er n rammet av uforstelig hel-sidig neglekt, som forskerne enda ikke har funnet forklaring i. Kanskje et mystisk virus p en hjernenerve?

I stedet for synse, diskutere og mene noe om disse kroppene som dukker opp i media, burde vi kanskje vennlig og diskret gjre dem oppmerksom p at de str der i bare undertyet?

 

Hvem skal bte for svakhet?

Om en kvinne er for svak, for forsiktig, for lite erfaren og sterk til si nei til dop og sex.. Hvem skal da bte for denne svakheten?

Det norske folk er fullstendig overbevist om at det er mannen. 

Ingen som ikke har vrt til stedet under rettssak i voldtektssaker, vet noe som helst om skyldighet eller uskyld. Enigheten om full score p drittsekk/hstkuk-barometeret deles som regel til det fulle, men til sprsmlet om fengsel er berettiget, stiller denne fruen seg faktisk mer undrende enn den gjengse nordmann. Gud forby. 

Vi nsker likestilling i dette landet. Men om det var mannen som anmeldte en jente for voldtekt, med begrunnelse i at han var s bedugget at ikke visste hva han gjorde, ville vi ledd godt. Om mannen sa at det var kvinnen som gav han dopet, ville vi klasket oss p lret og ledd enda hyere. Fordi vi har inngrodd i oss at kvinnen er den svake, og mannen den sterke. Piss meg i ret for dette likestilling vi snakker om! 

Jeg skal tviholde p vettet og ikke uttale meg om en rettsak, som jeg ikke aner noe mer om enn at en jente var svak og ikke klarte si nei til noe hun egentlig ikke ville, frst dop, s sex. Men moralen i visa kan jeg si noe om, og s gjorde jeg det. 

Vi tar automatisk parti med den vi oppfatter som den svake part. Det er en kjempefin sosialistisk tankegang, og takk og pris for at dette er helomvendt siden gamledager. I gamledager kunne nemlig en kvinne i overklasse beskyldte en hvemsomhelst av laveste rang for hvasomhelst, og den laverestende var skyldig i samme yeblikk som beskyldningen var uttalt. Den sterke hadde all makt da. Hva futen eller prestefruen sa var en lov. Derfor ble en rekke kvinner kastet p sjen eller brent p blen. For at en sterk, av hy rang, hadde uttalt en beskyldning. Den fattige svake var ingenting i de dager. 

Men det har jaggu endret seg. Og mulig den trasige historien er en rsak i at vi gr i harnisk om vi hrer ordet rasisme, mobbing, fremmedfiendtlig, trakassering, undertrykking osv, uten egentlig sette oss inn i saken. Vi sympatiserer automatisk med den vi anser som svak, uten tenke eller vite noe. For hvem vet vel egentlig noe, om noe de verken observerte i gjerningsyeblikket eller i avhr i etterkant. Men jaggu det norske folk vet vite. 

Det var bare dt, den moralen i visa som jeg ville si noe om, som jeg ogs gjorde. 

 

Drmmen om et ordensmenneske

Jeg har en fantasi. En stadig tilbakevendende drm. Meg selv som et ajoure-ordensmenneske. 

Jeg fantaserer om strekke p nybarterte legger mens jeg halvveis ligger p sofaen. P en srdeles ubehagelig mte hvor kun tspissen berrer gulvet og ryggen svaier vondt helt uten sttte, men hvor skjrte faller til sides, blotter en tydelig leggmuskelen og gubben tenker at jeg er uimotstelig. Mens jeg leser et magasin og drikker en kopp te. Alt dette i et skinnende rent og superstilig hus. 

I dag har jeg vasket hele dagen! Kjkken, stue, spisskammer, trapp, gang, kjkken enda en gang.. Jeg vasket til reknutene tt p disse leggene som egentlig skulle vre s uimotstelige. N er de innpakket i beige stttestrmper og fremstr heller noe imotstelig. 

Hvordan klarer disse menneskene ha det s strkent alltid? 

Jeg tror det finnes tre typer mennesker; 1) de som liker ha det ryddig og er ryddige personer. 2) de som driter i rot og er uryddige personer. 3) de som er uryddige personer men som liker ha det ryddig.

Gruppe 1 og 2 har det rimelig greit. De fr det til som de vil ha det. Gruppe 3 derimot, som meg, har et problem.

Selv tror jeg disse vidundermenneskene bare har ftt en medfdt gave. Ordenssansen. Denne som fr dem til smpusle i huset jevnt over dagen. Som trker av spisebordet hver eneste dag, retter p duker og setter p plass kopper etter hvert bruk. Jeg kunne godt tenke meg p bli et slikt menneske. Vet bare ikke hvordan det gjres?



Se, jeg fr ikke engang til sette inn et bilde riktig vei..
 

 

Morgenro og sukkerglede

Etter to hjemmenattvakter kan helgestarten nytes litt tidligere enn resten av norges befolkning. Ja dog unntatt alle ekle heldiggriser som har ferie. Jeg sitter i ensom majestet enn s lenge og tygger knekkebrd med lyddemping for unng vekke resten av husstanden. Mler er innta minst tre molsterke espressoer fr stunden er delagt av mini-mennesker og gubbemas. 

I dag ble denne morgenstunden benyttet til finne ut om sukker virkelig er s farlig som folk tror. 

Det later i alle fall til ha blitt en gjengs oppfattelse av sukker som dritfarlig. Gift! Det har en media-lege-ekspert sagt. Og en drss andre mer eller mindre eksperter. For ikke glemme banan-debatten. Etter ha blitt lekset opp av bde svigerforeldre og kollegaer i det siste over hvor farlig karbohydrater er.. Lekset opp fordi fruen selv er en karbo-elsker som ikke klarer forst dette karbo-hysteriet, skte jeg i dag p en litt annen mte: Er egentlig sukker farlig? 

Den aller frste artikkelen begrunner dette meget troverdig. Sukker er ikke sunt men heller ikke farlig. I tillegg har denne karen gjort en srdeles grundig jobb i finne ut av dette sukkerdilemmaet; Sukkeroppspinn og kostholdsmyter. I mitt hode fremstr dette som fornuft! 

N har denne husmora selv ikke tid til  lese og virkelig sette meg inn i forskningsartikler om temaet. Fler egentlig ikke at trenger det heller, da kun bruke vett og forstand alene skal vre tilstrekkelig her. Jeg benytter en enda litt enklere tanke; Hvorfor skulle vi ikke ete det som vokser p planeten vi lever p? 

Vr art er ikke rovdyr. Vre forfedre var det kanskje for noen hundretusener r siden, men n har vi flate tenner og et langt tarmsystem. Det betyr at vi hovedsakelig er planteetere. Et annet argument som slr karbohaterne og kjtt/fett forkjemperne er at for leve 100 prosent av kjtt m man lpe etter maten og slss med den, hvis ikke fr man litt for mye nring i forhold til forbruket. Vr fysikk, styrke og lpehastighet forteller at skulle vi levd naturlig som kjttetere, ville vi vrt meget sultne! 

Menneskets naturlige kosthold er bestr derfor av mye karbohydrater. Frukt, grnnsaker, br, belgfrukter, korn osv. Og det er snn det skal vre. En rsak er ogs at vi har utviklet en overlegen hjerne i forhold til andre arter p planeten. Og denne hjernen trenger oksygen og glukose! 

For sette det p spissen hres det ut som en tilbakefring i evolusjonen om vi igjen skal bli hovedsakelig kjttetere. Men det er ogs slik jeg forklarer dette karbohysteriet - hjernen deres har ftt for lite glukose. 

 

Kjre middelaldrende kvinne

.. for det er ikke til stikke under en stol at det er akkurat det de er. Middelaldrende, litt gammel. Et stykke over halvveis i livet.

Det beste er bare innse det, for det er overgangen som er mest turbulent. Du ser en vakker kvinne i speilet, men teller istedet rynker. Nyt det heller mens du ser noenlunde grei ut. For nr du om enda noen tir ser deg i speilet og har blitt skikkelig stygg, da vil du huske hvor pen du var for noen tir siden og angre over at du ikke satte pris p utseende ditt.

Men hensikten n var alts komme med et par tips. For jeg leser noen blogger bde her og der, og noen ganger gremmes jeg p meg halvsidig lammelse og krllete hr. 

1) Ikke se ut som du vil ha sex med fotoapparatet. Til tider m jeg lure p hvilken forhold du og objektivet har. Jeg vet nemlig at det kan tas av. Kameraet er en gjenstand, en dd ting. Det ser bare teit ut blikkflrte med det. Enhvert menneske som ser et bilde, ogs menn, forstr at fotografiet er arrangert. At du har hatt en oppstilling i stua, fremprovosert det mest sultne blikk, og sjenker dette til kameralinsa. forske se ut som klimaks er nr, med attr i blikket alene i egen sofa, fr folk til lure p hva du driver med?? Jeg tror neppe det er meningen. 

Du er voksen og fornuftlig. Det er din styrke. Act like it! 

Et naturlig bilde. Gjerne i en setting ute, eller en naturlig posisjon ved kjkkenet er s mye penere enn et underlig blikk i en dunkel stue. Et naturlig, ekte smil. Menn liker kvinner som smiler. De liker naturlige smil mye bedre enn blikket til en som bde er sint og trtt p samme tid. 

 

2) Jeg har desverre glemt det andre tipset jeg tenkte p

 

 

Hagefesten

I helt korrekt vestkantstil bydde fruen inn til hagefest i hagen som enda ikke har blitt en hage. Det spiller forvrig ikke s stor rolle om sola og bevertningen gjr sin misjon. Det gjorde det. Faktisk med en tips fra Trndelag som medfrer enorme mengder materiale for inntak, bde fast form og flytende. 

Jeg glemte imidlertid ta bilder underveis





 

Den virkelige skjnnhetsguiden


Av en eller annen grunn plumper jeg alltid innom sider som: "slik holder du deg ung", og "superbloggerens 10 beste skjnnhetstips" osv. Denne innomplumpingen skal nok innrmmes som et ikke helt tilfeldig skue, hvem vil vel ikke ha en vakker hud? , men selvflgelig skal noen av disse tipsene vre til forargelse ogs.

 

  1. Rens huden morgen og kveld! Hvorfor i alle dager det da? Ja s fremt du ikke har asfalt- eller gruvearbeid p natten da? Hvor skitten kan man egentlig bli i lpet av en natt? 
     
  2. Solfaktor 50, ALLTID? Tja, om du har gjort slektsforskning og funnet aner fra Transylvania. Ellers er 50 litt vel dryt. Du trenger D-vitaminer, det fr du ikke under et lag radioaktiv-vernedrakt p boks. Om det er mulig er 10 til 15 minutter i sola bra, fr en kler p seg den usynlige solhijaben. 
     
  3. G sminkels slik at huden fr puste.. ? Hvor sitter egentlig hudens lunger? Ja om det er sant at den puster? Tosk! Huden puster ikke!! Den "puster" ved f oksygen fra blodstrmmen. Det er derfor ingen kvelningsfare for huden. Verken om du bruker foundation eller finnlandshette. 
     
  4. Ikke mos ansiktet ned i puten om natten. Jeg gjetter de har rett om denne. Men selv om jeg er blant disse putemoserne som sover med en fl grimase hele natta, har jeg likevel aldri opplevd at ansiktet har blitt vrende slik utover dagen.
     
  5. Smil minst mulig. Denne har jeg enda ikke lest om, men faller meg logisk. Om du smiler lite sparer du p ansiktet. P den mten kan du lagre opp smil-doser til du har passert 40. Jeg ser at mange ungdommer flger denne trenden. 
     
  6. Og til slutt mitt eget beste skjnnhetstips: Etter fylte 40 r, legg p deg 0,5 kilo i ret. Slik fylles rynkene ut etterhvert som de kommer og du kan ha like glatt hud som en 13 ring nr du er 70

 

KUNST!

Fanstastisk! 

Det er lenge siden sist jeg har sett noen pirke litt i "keiserens nye klr", som en gjerne kan benevne abstrakt millionkunst som. 

Etter fruens revise diskusjon og forsk apperellere til vett og forstand i diskusjon rundt temaet kunst, har endelig en sann og ekte kunstner sttt frem;  Provosert av abstrakt millionkunst begynte politimannen male selv. 

Han innrmmer ha brukt fra 4 til 15 minutter p hvert prosjekt, eller som det kalles; installasjon, og utstillingen heter; "De aller flerste er enig med meg." 

Han spiller p det at han, som en middelaldrende politimann, helt uten kunstnerisk innsikt eller kunnskap, ogs kan lage kunst. Noe som blir bevisst ved at folk faktisk strmmer til for se p kunsten. Han tar et oppgjr med overprisingen p tull, og beviser tullet ved lage det selv. 

Kunst er tull! Men samtidig veldig interessant. Kunst lever blant mennesker p grunn av ytterpunktene av det simpleste, og av det mest intrikate av menneskeartens natur. Det kompliserte; vr abstrakte tankegang. Det som skiller oss fra dyr, ved at vi faktisk kan uttrykke flelser via tegninger, bilder, skulpturer etc. Og at disse flelsene kan tas opp av en mottaker som tolker og forstr senders budskap av flelser. Dyr har ikke denne evnen. De lager ikke et bilde for uttrykke at de fler smerte og elendighet. Sledes spiller kunst p noe av vr arts intelligente overlegenhet. 

P den andre siden er kunst simpelt. Kunst lever p den enkleste mekanismer fra dyreverden; flokksyndromet. Vi liker det de andre liker. 
"Flokken" bestemmer hva som er vakkert, kult og attraktivt. Derfor kan en blikkboks prises til flere titusener av et menneske som har oppndd popularitet hos andre mennesker. Renom - et komplisert og over-dyrisk begrep, men som nres av det simpleste i oss dyr. 

Og s lenge kunst i seg selv gr for vre noe som hovedsakelig intelligente mennesker lager, og som intelligente mennesker forstr... Samtidig som det m til en solid konomi for kjpe seg noe kunst overpriset tull, for vise andre mennesker at man bde har god konomi og kunstnerisk intelligens, vil kunsten leve videre. Mennesker vil alltid ha behov for vise at de er litt sterkere, litt bedre enn andre mennesker. kjpe kunst, eller kostbart tull, er en mte vise det p. 

Kunst er ikke annet enn human expression, priset av det simpleste ved menneskeartens natur. 

 

Litt hysensitiv kanskje?

Hvor fantastisk er det ikke  kunne takke nei til kjedelige foresprsler, eller beklage ens frafall med en diagnose? 

I dette rhundre er vi faktisk s priviligerte at vi kan det. Det er f.eks egne diagnoser for ryggsmerter. Det finnes antagelig ingen mann over 50 r som ikke kjenner at det knirker i ryggen, men n er alts muligheten der for f et navn p det. Bare bruk jdeprinsippet hos fastlegen. Tre avvisninger minst, men s er diagnosen der. Men du er kanskje ikke heldig nok til f en avansert diagnose for vondtet i ryggen. Det kan hende legen bare kaller det Lumbago. Et kult navn, men det betyr bare ryggsmerter. Og det visste du kanskje fra fr at du hadde? 

Passerer du 40 og kjenner at tarmen ikke virker like bra som da du var 18, er det antagelig en eller annen intoleranse. Antagelig hvete. Men matintoleranse hres bedre ut enn gassproblemer. Som har vrt et ganske s vanlig problem hos mange. Eller kanskje litt drlig psykisk form. For begrepet drlig humr er ut. Er du sur i dag? Nei, men jeg er i litt drlig psykisk form i dag.

Et kropp som begynner degenerere, som alle kropper faktisk gjr, umerkbart fra 20-rsalderen med tydelig merkbart fra 40-rsalderen, skaper smerte for den uheldige eier denne av kroppen. Det er ikke mulig passere 50 r uten ha smerter. Kanskje noen er mer heldige, men stivhet, stlhet, leddsmerter og morgenstivhet hrer med aldringen. Vi m derfor bare akseptere at det er normalt. Fibromyalgi er en diagnosen som dekker det ha smerter overalt.  

N har einstingene ogs ftt en diagnose. Vi, her m jeg ogs inkludere fruen selv, som trives i eget selskap, som blir lei av mye folk og styr rundt seg og liker avbrekk i rolige omgivelser, har ogs ftt et kult begrep; hysensitive. 

Jeg bruker det selvflgelig for alt det er verdt; "Sorry at jeg ikke kan vre med p det familieselskapet, hysensitiviteten vet du. S jeg m nok ta en alenehelg p hytta". 



 

Tvang. Omsorg eller ondskap?


VG har satt psykisk helsevern p dagordenen. "VG avslrer" er temaet. Det handler om bruk av tvang i psykiatrien. Debatten gr selvsagt ogs videre ut til diskutere om vi i det hele tatt trenger psykiatri? Eller om det bare er sysselsetting for en rekke onde mennesker, lnnet av staten. Det kan virke som vg journalistenes alvorstyngede ansikter mener akkurat det.

Det finnes antagelig ikke noe mer komplisert enn tukle med det nevrobiologiske oppi hjernen. Det har skjedd skremmende mye feil opp i gjennom psykiatriens historie. Likedan som bde medisin generelt, lov og rett, ernring og skoleverket ogs har utviklet seg drastisk i riktig retning gjennom historien. Likevel er det skrekkhistoriene fra psykiatrien som skal prege ntiden. Mytene om en ond psykiatri er seiglivet

Det er nok denne ondskapen de entusiastiske journalistene vil til livs. Og de har mange meningsfeller. Tidligere pasienter som vil legge frem sin historie fra sitt perspektiv og mennesker som aldri har sett en psykotisk person og dermed ikke forstr noen som helst hensikt med tvang. Logisk nok. Allmuen uten erfaring med psykisk syke, kan heller ikke forestille seg hvilken verden en person i psykotisk tilstand erfarer. De forstr ikke at det er mulig fle seg forfulgt, nr man ikke er forfulgt. Eller av full overbevisning vite at en katastrofe kommer til ta livet av dine nrmeste innenfor de neste dagene. Ola Normann forstr heller ikke at det er mulig tro at maten som pleierne oppfordrer til spise, er forgiftet. De hrer bare hvor forferdelig opplevelse det er i psykiatrien, hvor en blir lst inne og gitt medisiner p tvang.

Eksempelet med Sigvart er den vanligste psykotiske pasienten av alle. Noen har enda verre vrangforestillinger. Hvilket helvette gjennomgr han ikke? Men hadde han hadde det bedre i denne tilstanden hjemme? For han er det han opplever reelt, en katastrofe er i ferd med skje og han vil ut. Han forstr ikke at det han opplever er sykdom og at han trenger hjelp for komme ut av det. 

Psykoser som har vart over uker og generert flere og alvorlige symptomer gr ikke over av seg selv. En kan heller ikke samtale en pasient ut av psykotisk tilstand. Selv om det kan hres genialt ut ved et tastatur. 
 



 

Kvinner r kvinner verst!

Det hendte i herrens r 2016 at en rosablogger... les: sminke, mote, interir, vesker-blogger tok mot til seg og mente en menings mening i et offentlig fora. Dog alts utenfor sin egen publiseringskanal, bloggen. Det handlet om noe s prekrt som feminisme, p selveste kvinnedagen. Innlegget hadde bde subjektive og objektive velnyanserte meninger. Meninger som formidlet at noen ganger er kvinner helt for jvlige mot hverandre. Og at dette fenomenet ikke akkurat gagner likestillingskampen. 

Det som skjedde deretter er at kvinner ble helt for jvlige mot hverandre. 

I kommentarfeltet og andre tilsvar-innlegg. 



Vrvler??

Finnes det et mer nedlatende ord om en annen persons ytring? 

P en mte kunne en nesten tro at hele innlegget var skrevet som en studie i selvoppfyllende profeti - underske om andre kvinner fikk tarmslyng og andre spasmer av se at en av de vakreste i landet her, ogs hadde en tankegang. 

Kvinner er kvinner verst! Er det s vanskelig bare ta til seg? Kanskje heller gjre noe med det? Litt utopisk hei`ing og sttting, og takle se at andre kvinner lykkes. Og faktisk unne dem det. 

Bakgrunn og rsaken for dette fenomenet kan antagelig fres tilbake til en spennende evolusjonspsykologi. Blant vr art er det blitt slik at kvinner som er naturlige fiender. Vi er rivaler. I konkurranse om skaffe seg det beste arts-eksemplaret for f avkom med gode gener. Og ikke minst, for bli tatt vare p. Kvinner har gjennom hele historien blitt gjort til det svake kjnn. Mer avhengig av ha en mann for beskytte og forsrge seg og deres avkom, enn mannen er av kvinnen. Du forstr; av menneskeartens historie er delt omsorg noe temmelig nytt! Hun var derfor ndt til vokte sitt revir. Sin mann. Fra andre unge rivalinner som kunne ta fra henne bde mat og liv. 

Det er ganske nytt i historien at kvinner er selvforsynte. Det vil nok derfor ogs ta litt tid innse at vi ikke trenger konkurrere og bekjempe andre kvinner. Inntil videre m vi bare ta disse urkvinnene som litt underholdning. 

 

Kroppspresset er tidenes strste blff


Ved siden av litt amerikans valgkamp, sport og kongefdsler, lever temaet kroppspress i beste velgende i media. Det skrives om det, det klages og fokuseres, vi vil skal bekjempe kroppspresset! 

"Vi har kommet s langt at kroppspresset oppleves stort og voldsomt". "Kroppspresset er enormt!" "Det har nesten blitt en form for sosial norm at man skal vre like dedikert med trening, som jobb, og studier." 

"Har du ikke den perfekte kroppen er du ikke bra nok!" Jaha ja, hvem sier det??
 

I dagbladet har temaet kroppspress tydeligvis ftt sin egen kategori. 

 



Media omtaler kroppspress og treningsvelser om hverandre..

Men hva er egentlig kroppspress? Noen ganger kan det vre ganske nyttig og tenke seg om, faktisk. Jeg har enda til gode lese en overskrift som sier; "Slik skal du se ut!" Eller; "Er du ikke veltrent og slank, er du uut!". Jeg har enda ogs til gode hre at noen sier noe slikt. S hva er det egentlig som utver et slikt press? Hva kommer det av? Hvem presser? 

Mange sier media er den store syndebukken. Ved publisere bilder av slanke, veltrente og pene mennesker, sier de med det samme at slik m ALLE se ut? 

Nei! Intet bilde eller overskrift sier at du ogs m se slik ut. Men d selv gjr det. 

Det hrer til menneskets psykologi sammenligne seg med andre. Ogs skylde p andre. Det er ogs slik dette underlige begrepet "kroppspress" har oppsttt. Om en person fler seg tykk av se en tynn person, er det da den tynne personen som har en feil? Er det press, at den tykke skulle nske at han var tynn? 

Og er det virkelig press det at det er de sjeldent pene menneskene som blir benyttet som modeller, reklame og insiprasjon for oss andre? Hvor i all verden har vi ftt det fra??

Om noen har lagt sin flid i se ut som et ukeblad og spaserer rundt slik p gata, er det likevel ingenting som tilsier at dette skal utve et press til andre. Men det er sikkert mange som tenker; "enn om jeg kunne sett ut som henne." Og sledes fler en lengsel, et press, etter tid til trene, brune huden, fikse nesa, blse opp leppene, lime p yenvipper, matche klr, holde pusten i et korsett.. 

Men hold p tanken; dette er kun egne tanker og flelser! 

Vi m tle se slanke, veltrente kropper bde i avisene og p gata, uten fle at vi ogs burde se ut som dem. Den eneste mten f bukt med dette kroppspresset er bygge opp vr selvflelse tilstrekkelig til takle se mennesker som er penere enn oss selv. Det er deres valg fokusere p utseende. Noen har det som yrke. Innse det, og lev med det! Heller enn forske fjerne de vakre menneskene fra vrt synsfelt. Det er en snever tankegang! 

KROPPSPRESSET FINNES IKKE! "Kroppspresset" eksisterer ikke andre steder enn inni individets eget hode og er kun en basert p grunnleggende flelser som sjalusi og ambisjoner. 

 

Menn som nynner.

Hva er det med mennesker som nynner nr de str i en folkmasse? Har de bare en melodi p hjernen som de tror de blir kvitt om de synger den mange nok ganger? Klarer de bare ikke vente til de er i bilen? Eller gjr det det for skremme folk?

TIdligere i dag skuet langsynet mitt en rd plakat hvor det str 3 planter til 100 kroner. Jeg spradet selvflgelig i nevnte retning for ta disse blomstene i nrmere yesyn. De dugde, og grnnplanter til 33.33333 kr pr stykk er jo temmelig bra. Det syntes tydeligvis flere, for sjappa var proppet av beplantningsoppmerksomme mennesker. Jeg mtte st en god stund i k.

Mens jeg stor der hrtes plutselig en underlig summing. Akkurat som p sommeren nr en veps lurer i nakken. Jeg tittet rundt meg og lokaliserte at summingen kom fra en mann. En mann som nynnet. Han stod der og vugget litt, holdende p en stor jokkapalme. Han var i tillegg skallet, litt lav, tettbygd. Det var rlig talt mer irriterende enn skummelt. Det forhpes likevel at nynningens forklaringsgrunn enkelt var at herremannen hadde en srdeles fin dag. Kanskje hadde han ftt seg ny kjreste.

Det har ogs skjedd noe meget stort i verden i dag. The missing link er atter en gang funnet. N som en flatorm. Denne m ikke forveksles med flatlus, selv om det hadde hatt en mer logisk sammenheng med evolusjon, forplantning og oppkomme av menneskearten.
En forsker i Bergen nemlig, har funnet ut av flatormen har en venstre side og en hyre side, akkurat som mennesker. P en mte kan vi dermed si at vi stammer fra flatlusa, flatormen. Og den kan derfor anses som den manglende bit mellom oss og manetene, som jo er runde. Menneskene derimot har bde har en hyreside, en venstreside, en overside, en underside og en bakside.

Det m man feire med et glass musse!



Det er jo flaks at flatormen fortsatt eksisterer, siden den ogs har evolusjonert til noe annet, og jeg hper den nynnende mannen ogs koser seg med musse i kveld. Og at den nye kjresten ble glad for jokkapalmen.


Turnus-arbeidets velsignelse

Morgenkaffen p fri-formiddager skal vre s sort og massiv at den skaper litt gravitasjon.





Nei! Foreldre br ikke gi mer faen!

Det er ikke s mange blogger jeg flger, ikke min egen engang. I det siste tre ca. En morsom tilbakelent mammablogg har vrt en av dem. Men i det siste har jeg blitt makalaust provosert. rsaken til det er at jeg helhjertet tror at jeg ser den psykologiske tidslinja i hele greia. Jeg kan jo selvflgelig ta feil, men det skjer jaggu sjelden.

Det startet med en helt vanlig kvinne som blir gravid ca midt i fruktbar alder. Hun er supermotivert for bli en perfekt mamma som gjr alt det beste og riktige for sine barn. Hun skrider til verket, men tilfeldighetene lager noen ekstra utfordringer. Jeg tror det var kolikk. Noe som selvflgelig kan tappe enhver for siste drpe av livsgnist. Jeg har ogs lest at det var forventningene til vre en ala barneoppdragelse-bokoppskrift-perfekt forelder, som hun ikke flte lykkes med. Hun har beskrevet bli rammet av en fdselsdepresjon.

I en slik situasjon er det helt normalt at en kaster et sideblikk p andre mdre som tilsynelatende mestrer absolutt alt helt ubesvret. Ryddige hjem, gardiner som matcher sofaputene, blide barn, en ektemann med attr i blikket, ren bil, veloppdragen hund og generell familielykke. Osv. Det er ogs helt naturlig da fle p sjalusi, og f lyst til rope -FKK YOU, lykkelige idioter!

Akkurat denne mammaen i mistrivsel fikk faktisk til rope F.Y., i media..! I tillegg f med seg en flokk av andre mdre..! De kaller det "foreldreopprret". Og har til hensikt endre vr oppfatning av hva som er lykke og hva som erdet perfekte.Sagt p en annen mte; "nr vi ikke oppnr fle lykke til forventningene, endrer vi p forventningene, og fler dermed lykke som vi har det".

Dette er nok helt riktig for noen. Noen foreldre stresser og strever mer enn de har godt av, og burde slappe litt mer av. Jeg tror derimot at denne gruppen er liten.

P seg selv kjenner man andre, er et veldig sant ordtak som jeg tror denne bloggeren har blitt rammet av. Hun skriver ut til et stort publikum, men mlgruppen er egentlig liten; de som stresser med gi barna avokado og fler seg mislykkede om de ikke lykkes med det.

Problemet er derfor at denne bloggen er lite nyansert. Den skrives ut til foreldre. Det er veldig mange i Norge som er foreldre. For noen blir derfor slike oppfordringer om drite i lykke og forventninger veldig feil. Jeg tror det er en strre gruppe foreldre i Norge som burde lre vremerkonsekvente, leve mer etter idealer, inneha mer kontroll i livet, og bli langt mer lykkelig av det.

For si en like svart-hvit uttalelse: Ryddige hjem er ryddige hoder. Man blir i bedre humr av ha orden rundt seg.

Dette er en like unyansert uttalelse, men jg tror den passer til flere enn de som burde tilstrebe mer kaos. Det er en stor gruppe foreldre i Norge som burde ske hjelp i foreldrerollen. De br IKKE lese at -"foreldre br gi mer faen". Det er mange i Norge som lider av lette og moderate psykiske lidelser. Vi ser at de ofte ikke klarer vre gode foreldre. Mange foreldre ruser seg, og tror at barna ikke merker det og ikke blir utrygge av det. Veldig mange foreldre i Norge trenger skjerpe seg. Og tilegne seg kunnskap om foreldrerollen. De trenger ikke lese at det er ok gi faen.

Aftenposten skrev nylig om lille "Jonas" som ble mishandlet til dde av sin mor. Og noen sier at vi br avskaffe "mammapolitiet"? For en snever og egoistisk tankegang. Rundt ett av ti barn har opplevd vold hjemme, i flge tall fra Nasjonalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress.

Er det ikke bedre at noen lider litt i sin misunnelse over de som ser ut til mestre livet s godt, i stedet for at vi alle begynner rope FKK?

Avseksualisering av kvinnekroppen


#freethenipple-kampanjen har kommet i gang som et nske om en avseksualisering av kvinnekroppen. Mange kvinner opplever det provoserende og forulempende at deler av deres kropp forbindes med sex. Brystene for eksempel, de er jo kun der for amme barn. Det kommer frem at kvinner nsker det like akseptert g i bar overkropp, som det er akseptabelt at en mann gjr det. Mange kvinner er tydeligvis veldig provosert av dette og de har begynt flashe ene puppen som et opprr.

Og jeg skjnner ingen ting!

Vi vil fremst mest mulig attraktive og pene. Mange tar det litt vel langt i fremst attraktive og pene. En kvinne sprengfyller brystene med silikon, men blir forarget over at det forbindes med seksualitet?


Kjre alle kvinner som fler at kroppen deres ufrivillig blir seksualisert.Slapp av! Jeg har noe betryggende fortelle. Kroppen din kommer til bli avseksualisert helt av seg selv. Med alderen! Vi trenger verken blotting eller kampanjer. Det er bare vente noen r.

Bruk heller tiden n p noe morsomt og mindre frustrerende.



Nyt det s lenge det varer, Eia

Menn som elsker menn, er en flsete, morsom tittel i dag. Om noen tir vil menn klamre seg til sitatet og svidt erindre de gode tider.

tillate grom humring og nedlatenhet fra testosteronbefengte hrballer rundt temaet kjnn i riksdekkende media, viser bare hvor langt likestillingen har kommet. I vrt "ta vare p de svake-samfunn" ville Eias ytring umulig kunne skrives om det han skrev virkelig var reelt. Alts om kvinner generelt virkelig var mindre opplyste, interessante, velformulerte, reflekterte og intelligente, ville Eia hatt vett nok til ikke skrevet innlegget. Eller i motsatt fall kunne han kanskje forskt, men etiske retningslinjer for media ville stoppet det.

Derfor ler vi av Haralds innlegg. Bde kvinner og menn. Mannfolka ler hyt og bryskt og klapper hverandre i ryggen s cognacen skvetter. Kvinnene fniser og himler med ynene. Ingen blir sret eller tar seg nr av Eias utbrudd av fortrolig meddelelse til det norske folk.

Men en ting skal han ha, vi lever enda til dels i "A mans world". Fra tidenes morgen til i dag vil perioden med likestilte kjnn knapt vre synlig p historielinjen. Det er kanskje ikke s rart at et slags urinstinkt henger igjen i mange. Det er kvinner som er naturlige fiender i dag. I et stort selskapslokale sker menn til menn i godlynte former. De knuffer, ler og klr seg p balla i stolthet. De brysker seg sammen og eier festen. Og midt inni der sker Eia til de bredskuldrede for varme og ros. Kvinnene derimot er p jakt. De vingler p hye, vonde heler mens de speider lokalet og smalner ynene for konkurrerende urdronninger. Hvem er vakrest, slankest og har den peneste kjolen? Smerten fra korsett og ulogisk hrpynt dyves i kampens hete p slagmarken. For enda er det flest menn i makt, og det er makten som lyser og tiltrekker fluene, ikke kjnnet.

P den andre siden kan en betrakte hvilket kvantesprang kvinner har gjort fra den tiden de ikke fikk studere p universitetet eller stemme, til i dag hvor flere kvinner enn menn tar hyere utdanning. Og siden mennesker ved hjelp av abstrakt tenkning evner reflektere utenfor ntid, kan vi enkelt speide fortsettelsen. Kvinners naturlige kvaliteter har mer tlmodighet, evne til overveielse og planlegging enn menns naturlige kvaliteter. I stedet for ta raske beslutninger tar kvinner mer beregnede beslutninger. Det er ikke fjernt formode at slike kvaliteter p sikt vil seire innenfor ledelse, suksess og makt.

For si det p en annen mte; Om Angela Merkel entret selv-digge-festen i NRKs lokaler, ville Eia glemt bde Otto og Knut rimelig raskt. Han hadde logret som en valp av Merkels bifallende nikk, ja om hun hadde sett i hans retning. Nr det om noen f tir er flere kvinner enn menn i maktposisjon, er det kvinnene som str og klapper hverandre p skuldrene, mens menn speider lokalet etter kvinner de kan ske oppmerksomhet hos. Samtidig som de holder et rvkent ye med andre konkurrerende menn.

Vi er p st ferd mot "A womans world" og DETTE var av Harald Eia pisse i buksa.

Det fantastiske fremmedfrykt

Visste du at enkelte ord og begreper har ekstremt stor makt? Det kan f folk til mtte holde kjeft p et sekund.

Fremmedfrykt og fremmedfiendtlighet er et slikt et. Det er et vel anvendt begrep for avfeie enhver mening og argumentasjon. Skeptisk? Neida, det er fremmedfrykt! Du kan enkelt stoppe enhver saklig diskusjon med rope "FREMMEDFIENDTLIG" og den fornrmede m lute ryggen og labbe flau ut av diskusjonen. Rasisme funker p samme mte. Ingen kan forsvare seg etter at de er blitt stemplet og beskyldt for rasisme. Som kvinne benytter jeg meg ofte av ordet kvinnediskriminering. Dvs at om noen retter kritiske sprsml ved noe rundt mine avgjrelser i jobbsammenheng, kan jeg rette et anklagende sprsml rundt kvinnediskriminering tilbake, og saken er lst. Takket vre menneskelig sympati er vi svake i samfunnet i en ganske grei posisjon snn sett.

Derfor, i enhver situasjon let alltid etter et slikt stemplende begrep. I det yeblikket mistanken rettes, er den mistenkte skyldig.

Et tenkt eksempel: En mrkhudet (1) og en hvit (2) str og krangler s busta fyker. MED tilskuere. Nr. 1 roper "du er rasist"! Har nr. 2 en mulighet til forsvare seg og ro seg ut av dette? Nei, sorry, ingen utvei, han ER rasist.

Husk derfor alltid, og bruk begrepene for det de er verdt; Rasisme, fremmedfrykt, homofob, kvinnediskriminerende, og du vinner enhver diskusjon.

Svart mann i rullestol..

Dette er gamle sjokkerende nyheter fra forrige uke og er nok derfor ikke like sjokkerende lengre. Men tilstrekkelig sjokkerende var de dog likevel. I dobbel forstand. Jeg trodde at siste gang jeg s overskriften SVART MANN i en riksdekkende avis var p 90-tallet en gang. Men neimen, her dukker den opp en helt vanlig hstdag i 2015.



De fleste s den sikkert, verst p bde VG og Dagbladet. En svart mann i rullestol hadde blitt skutt fordi han ikke adld politiets ordre om vise hendene. Tragisk. Det er en kjensgjerning at amerikanske politi sliter med bde rasisme og traumebefengte skytelystne testosteronbomber blant sine ansatte. Denne gangen ble jeg derfor mer sjokkert over norske aviser.

I ganske lang tid har det vrt ute omtale menneskers opprinnelse med hudfarge. Vi sier ikke "en gul mann", vi sier kineser. Det er helt ute si neger! Vi bruker heller ikke svart, brun eller farget, vi sier srafrikansk opprinnelse. Dette for vise at mennesker er fullstendig likestilte uansett rase, og for kvitte seg med tidligere rasismebegreper som tilhrte svart og hvit inndeling.

Derfor er det nrliggende undre seg over hva slags rasisme VG n ville ha tak i? Var det ikke ynkelig nok at en mann i rullestol ble skutt? Ble det mer ynkelig at mannen i rullestol var svart? Det er jo dette som ER rasisme.

Se p denne:

Svart mann overfalte og voldtok kvinne i bakgate.. FEIL! Rasisme! Er ikke akseptabel skrive i riksdekkende avis.

Svart mann skutt av politi.. Ok.

???

Jo dyrere jo bedre?

Jeg leser noen populre dameblogger. Slike om avslappende, lettleste, motebefengte skriblerier om alt og ingenting.Disse skriver ofte innlegg om en del fantastiske nye ting de kjper seg. Som regel sko, vesker og ulike klesplagg. Denne gjenstanden blir s idyllisk beskrevet som fabuls, vidunderlig, umtelig, men ogs praktisk, matchende, varmende osv. N har jeg enda til gode lese en slik beskrivelse av en gjenstand, okke som om det er en sko eller ei veske, som er rimelig i pris.

Finnes det ikke billige ting som ogs er fantastiske? Et supernydelig skopar kjpt p konomisko. Ei praktisk og pen veske fra Morris til 500 kr?

Eller er det kanskje slik at det er prislappen som gjr akkurat denne gjenstanden fantastisk, vidunderlig, vakker og umtelig uimotstelig?

For en fantastisk sko alts.Denne var neimen ikke billig.

Alt var bedre fr..

I min tid var butikkene pne fra 10 til 16.30 p hverdager. Unntatt torsdag da det ble skeiet ut med pningstid helt til kl.19 p kvelden. Lrdag stengte butikken klokka 13, og ingen kunne handle verken brd eller melk etter det. Bensinstasjonen solgte kun bensin, olje, plser, brus og potetgutt og var aller ndigst pent til klokka 20 p kvelden.

Ja det var tider det. Det er vel strengt tatt ingen som har behov for handle utenfor disse tidsrommene? I debatten om sndagspne butikker stemmer jeg selvsagt for g tilbake til denne modellen. Jeg er forvrig ogs mot fargefjernsyn!

Nei til fremgang, muligheter og endringer, uansett. Nei, nei, nei



De godhjertede egoistene

//personlig mening; flyktningekrisen

Har dere sett at det er en stor krise p gang? Desperate mennesker p flykt fra krig og elendighet. Vi som sitter p glanssiden av kloden er alle enige om at "vi" m hjelpe dem. Selvflgelig!
Det finnes et ftall med betraktninger rundt det hele. Praktiske betraktninger. Plass, husrom for alle, mat til alle. Men disse fr p kjeften s det holder. "Ubarmhjertige egoister!" Det later til nrmeste g strre sport i rakke ned p disse i media, enn virkelig beskrive hvordan tilstanden er og hvordan "vi" faktisk kan hjelpe.

Det er enkelt rope "Vi" m hjelpe" i media. I tillegg fremstr skribenten med ett som samfunnsengasjerte og godhjertet. Det vanker en smule re og bermmelse over ha ftt inn et "vi m hjelpe-innlegg" i en avis. Med dog er det jo ogs bra at noen gjr det, selv om jeg synes "bidraget" til hjelpen via avisinnlegg er en smule heroisk ubetydelighet.

Men det later til at alle barmhjertige avis-skrivere har glemt noen. Krisen gjelder ikke bare de som n sitter i en bt, str p grensen eller en strand.Det er ikke bare snakk om de som n allerede har kommet over, eller de som er p tur. Man m ikke glemme de som enda er igjen i de kriseherjede landene. De er flyktninger de ogs, selv om de enda ikke har kommet seg til en bt. De har det ogs antagelig verre, enn de som har kommet seg bort.

Men det kan virke ikke som de barmehjertige i medias hylekor ikke har tenkt p dem. De som er igjen.

Og hvem er n egentlig denne forbanna "vi" alle beskriver? Ordet "vi" er et ord som inkluderer seg selv, sammen med flere. Hvordan har det seg til at alle som befaler hjelp til flyktningene inkluderer seg selv i bidraget? Jeg mistenker at det eneste de har lftet i hjelpearbeidet, er hnden til tastaturet. Jeg synes ikke det sertifiserer til benytte begrepet "vi".

Innsikt er en vanskelig ting. Det er en komplisert mte tenke p, utenfor den enkle, benektende tankegangen hjernen vr ofte tar. Vi tar ikke innover oss det som er vanskelig. Om staten Norge sender bter og tar flyktninger inn i landet, har likevel ikke "jeg" lftet en finger og kan fortsatt ikke si "vi" har hjulpet. Jeg har gitt noen hundrelapper, men kan likevel serist og oppriktig ikke si at JEG har deltatt i hjelpen.

Det er noe som heter skinnhellighet. Jeg tror ikke jeg kan komme p et bedre eksempel p skinnhellighet enn dette. Medias barmhjertige skrikere som ber noen fikse dette uten at deres egen velbefinnede blir berrt. Hsslester, alle sammen!

S langt s godt

Jeg har gjort s innmari mye i det siste at jeg ikke har hatt tid til sosiale medier. Helt utrolig, skulle ikke tro at det var mulig i 2015. Siden sist jeg la igjen noen ord her har jeg pusset opp hus, solgt hus og flyttet til nytt i Oslo.

Mot alle odds, om en skulle hre p nabokjerringene, gr ting slangt rimelig greit her. Vi har enda ikke blitt overfalt og ranet, ungene har ikke blitt sltt eller utfryst p skolen, vi har klart komme oss dit vi skal gjennom trafikken, og skaffet oss mat. Vi er enda ikke hrselskadet eller flt problemer med puste i byluften. Vi har heller ikke opplevd at noen har ledd av oss fordi vi snakker trnder. Jeg har enda heller ikke merket at jeg er mer stresset enn jeg var p bygda.

S langt vil jeg skrive hjem til de trangsynte smby-patriotene og si at det er mulig leve i hovedstaden.Jeg ser mange mennesker her som faktisk ser helt vanlige ut. Bygda r nok ikke det eneste stedet som muliggjr leve godt. Sjokkerende. S til tross for alle advarsler om at byen ville spise oss levende, gjorde vi det helt utenkelige flytte fra en avsidesliggende smby og gjennom halve landet til hovedstaden.

Det er egentlig morsomt studere hvordan smbypatrioter anser livet i en storby. Folk fikk ansikt som om jeg nettop hadde meddelt at jeg skulle flytte p mnen, da jeg fortalte at det ble flytting til storbyen. De later til tro at storbyinnbyggerne gr rundt ulykkelige og bare drmmer om freden og roen p landet.

Det er faktisk fred og ro her ogs. Samtidig er det liv og rre og mange muligheter like borti gata. S langt lover det godt. Og forelbig har jeg plenty ledig tid



Les mer i arkivet August 2017 Juni 2017 Mars 2017
Aasta - Verden sett i grnyanser

Aasta - Verden sett i grnyanser

81, Verdal

Filosofifaxen. Urbanisert bygdefrue med aldersomregning. Engasjert og hymlt alterego, stadig funderende over livets rariteter. Ser fordeler i det meste og har et trent ye for uviktige detaljer. Liker prosecco, evolusjonspsykologi og verbifisering av ord. Sofafilosof med iver etter forskning.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits