Kvinner ér kvinner verst!

Det hendte i herrens år 2016 at en rosablogger... les: sminke, mote, interiør, vesker-blogger tok mot til seg og mente en menings mening i et offentlig fora. Dog altså utenfor sin egen publiseringskanal, bloggen. Det handlet om noe så prekært som feminisme, på selveste kvinnedagen. Innlegget hadde både subjektive og objektive velnyanserte meninger. Meninger som formidlet at noen ganger er kvinner helt for jævlige mot hverandre. Og at dette fenomenet ikke akkurat gagner likestillingskampen. 

Det som skjedde deretter er at kvinner ble helt for jævlige mot hverandre. 

I kommentarfeltet og andre tilsvar-innlegg. 



Vrøvler??

Finnes det et mer nedlatende ord om en annen persons ytring? 

På en måte kunne en nesten tro at hele innlegget var skrevet som en studie i selvoppfyllende profeti - å undersøke om andre kvinner fikk tarmslyng og andre spasmer av å se at en av de vakreste i landet her, også hadde en tankegang. 

Kvinner er kvinner verst! Er det så vanskelig å bare ta til seg? Kanskje heller gjøre noe med det? Litt utopisk hei`ing og støtting, og takle å se at andre kvinner lykkes. Og faktisk unne dem det. 

Bakgrunn og årsaken for dette fenomenet kan antagelig føres tilbake til en spennende evolusjonspsykologi. Blant vår art er det blitt slik at kvinner som er naturlige fiender. Vi er rivaler. I konkurranse om å skaffe seg det beste arts-eksemplaret for å få avkom med gode gener. Og ikke minst, for å bli tatt vare på. Kvinner har gjennom hele historien blitt gjort til det svake kjønn. Mer avhengig av å ha en mann for å beskytte og forsørge seg og deres avkom, enn mannen er av kvinnen. Du forstår; av menneskeartens historie er delt omsorg noe temmelig nytt! Hun var derfor nødt til å vokte sitt revir. Sin mann. Fra andre unge rivalinner som kunne ta fra henne både mat og liv. 

Det er ganske nytt i historien at kvinner er selvforsynte. Det vil nok derfor også ta litt tid å innse at vi ikke trenger å konkurrere og bekjempe andre kvinner. Inntil videre må vi bare ta disse urkvinnene som litt underholdning. 

 

2 kommentarer

foreignerat50

12.03.2016 kl.07:16

Ja, du har noe rett i det:)

Å konkurrere mot hverandre er vel en del av livet om det er sport, velstand, skjønnhet, tro, og alt mellom himmel og jord. Det er bra det hvis det fører til noe positive, men hvis det fører til bare sorg og smerte...da bør man våkne og se prioriteringen.

Viktig å prøve å gjøre sitt beste og ønske andre lykke til!
foreignerat50: Det er jeg helt enig i! :)

Skriv en ny kommentar

Aasta - Verden sett i grånyanser

Aasta - Verden sett i grånyanser

81, Verdal

Filosofifaxen. Urbanisert bygdefrue med aldersomregning. Engasjert og høymælt alterego, stadig funderende over livets rariteter. Ser fordeler i det meste og har et trent øye for uviktige detaljer. Liker prosecco, evolusjonspsykologi og verbifisering av ord. Sofafilosof med iver etter forskning.

Kategorier

Arkiv

hits