Hvorfor skal det være tabu å si at velferdssystemet misbrukes? 


Det er flere som har forsøkt å si noe om at vår velferdsordning innehar store feil. Bjarne Brøndbo er ikke den første som slipper et slikt hjertesukk. Lege Skavland var ute med et lignende for en god stund siden. Det burde absolutt være fair å påpeke en feil ved vårt økonomiske overformynderi, men dessverre skjer det samme hver eneste gang noen pirker i dette temaet i media. En rekke mennesker står frem og føler seg tråkket på, stigmatisert og sparket på mens de ligger nede. Noen forteller at de føler seg satt i gapestokk, mistenkeliggjort og hetset, ved at de føler seg mistrodd i å virkelig være syke. 

Det er egentlig helt forferdelig at et forsøk på å bedre et system til fordel for lidende og syke mennesker, skal oppleves på denne måten av tydeligvis veldig mange. Å kritisere systemet, er ikke å mistro enkeltindivider i at de virkelig er syke. 

I flere tilsvar til blant annet Brøndbos innlegg fremkommer det en bred og uheldig kategorisering; "vi NAV-ere". Begrepet å slå alle over en kam har aldri kommet mer til uttrykk enn når en person tar til motmæle på vegne av alle landets innbyggere som mottar en form for økonomisk erstatning for arbeidsinntekt. Det har derfor i denne debatten oppstått to grupper; de friske og de syke. Arbeiderne og nav-erne. Sistnevnte gruppe appellerer sterkt ved vår moral. Nei, vi vil selvfølgelig ikke sparke nedover og vi vil hjelpe og ivareta de uheldige i samfunnet! 

Men hva om vi åpner opp for å innse at det finnes tre grupper i denne debatten? De friske som arbeider, de syke som ikke arbeider, og de som misbruker systemet. 

Det er et faktum som er helt umulig å stikke under en stol. Det finnes dem som utnytter velferdsgodene. Vi må våge å innse det. Og det er et stort problemet i samfunnet vårt er at disse forsyner seg grovt av kaka som er forbeholdt syke. 

Når man får utdelt ett liv og er så uheldig at hele eller deler av livet må tilbringes som syk og redusert, skal velferden sørge for at disse får så god livskvalitet som mulig. Det klarer vi ikke som det er nå. Får du en sykdom som ikke rekker å bli frisk av innen ett år, går inntekten ned med de rammevirkninger for hele livssituasjonen det medfølger. Kronisk- og langtidssyke er langt unna å ha en inntekt tilsvarende gjennomsnittslønn i Norge. Det burde de ha hatt, om systemet fungerte som det skulle. Og det hadde vi hatt råd til, om det virkelig eksisterte bare to grupper, de friske arbeidsføre og de syke som trenger hjelp. 

For deg som tilhører gruppen de syke, gjelder ikke slike debattinnlegg med kritikk av systemet deg. De er ment for å hjelpe deg slik at velferden blir forbeholdt kun de som er avhengig av den. Vi trenger å bruke pengene på riktig sted. Og sile ut og hjelpe på riktig måte de som har falt ut av arbeidslivet av andre grunner enn sykdom. Det er derfor ikke du som er syk som skal føle deg uglesett og stigmatisert. Push heller debatten frem enn å forsøke å avfeie den på vegne av absolutt alle som mottar trygd.

 

3 kommentarer

Annr-Lise østby

02.03.2017 kl.07:58

Helt enig. Vi må slutte å bære så blåøyde. Systemet var bygget på tillit. Slik kan vi nok ikke ha det i dag. Det har vist seg at mange systematisk utnytter Nav.

Annr-Lise østby

29.06.2017 kl.15:50

Liker godt bloggen din. Du er et oppegående menneske! Synes virkelig vi skal kunne skrive om at velferdssystemet utnyttes. Folk som egentlig ikke trenge hjelp er kanskje flinkest til å få mest.
Annr: Hei :) Takk for hyggelig kommenter

Skriv en ny kommentar

Aasta - Verden sett i grånyanser

Aasta - Verden sett i grånyanser

81, Verdal

Filosofifaxen. Urbanisert bygdefrue med aldersomregning. Engasjert og høymælt alterego, stadig funderende over livets rariteter. Ser fordeler i det meste og har et trent øye for uviktige detaljer. Liker prosecco, evolusjonspsykologi og verbifisering av ord. Sofafilosof med iver etter forskning.

Kategorier

Arkiv

hits