Den viktigste kvinnekampen

Det har ganske nettop vrt kvinnedag. Igjen. Eller egentlig er det s lenge siden at det er altfor sent skrive om det n. 

Det stilles sprsml om vi egentlig trenger denne kvinnedagen. Ganske s likestilte som vi n har blitt. De fleste skriker; "JAA! den trenger vi", utslitte og overarbeidede som kvinner er. Personlig savner jeg en helt annen innfallsvinkel p denne dagen. 

I debatten snakker om kvinnesyn. Som om det var et slags vrfenomen. Noe som ikke engang nyeste teknologi har makt og kontroll over. Noe som bare r der, blitt til av samfunnet. Vi roper og lager paroler med tydelig beskjed om at samfunnet p endre p dette synet. Vi roper indirekte beskyldninger mot menn og samfunnet som helhet over undertrykke oss. Og merk, her er fokus kun p eget land. Kvinnekamp i andre kulturer er en helt annen historie. 

Sprsmlet mitt er nok en anelse frekt; Har kvinnen selv noen pvirkning p samfunnets kvinnesyn? Og ligger de siste kampene, prikken over i`en, p samfunnets skuldre? Eller er det individet selv som m g en runde?

I r ropte kvinnene; "La fitta flagre", (*huff jeg gremmes). Tanken bak er fin, unng at unge usikre jente lper til plastisk kirurgi for bli perfekt ogs der. Kroppspress og utseendekrav har lenge vrt debattema. Men drivkraften bak kvinners jag etter det perfekte, er det dessverre verken menn eller samfunn som kan stilles til ansvar for. Det er kvinnen! 

Det er individet kvinnen som starter "tribunefenomenet". Det selvstendige mennesket som sammen med andre selvtenkende individer starter en kjedereaksjon. Tribunefenomenet er det som skjer nr en gruppe sitter for se et show. Alle ser litt drlig frem p scenen. Den frste som heiser seg litt opp p stolen og strekker hals ser litt bedre enn de andre, helt til alle andre ogs gjr det samme. Den frste som reiser seg for se showet, ser kjempebra, helt til alle andre ogs reiser seg og blir stende for se. Men det er slitsomt st for se en forestilling i to timer. Det er derfor bedre bare sitte, med akkurat samme litt drlige utsikt. 

Det er akkurat samme prinsipp som ligger bak kvinnens klage over kroppspress, utseendepress, forvetningspress, karrierejag og generell overdrevent vellykkethet. Gruppen kvinner jager hverandre opp i stende med strukket hals og hye skuldre. At noen kvinner har ftt det for seg at ansiktshuden skal skinne av ungdommelighet hele livet, at underlivet m vre like perfekt hos de p lugubre nettsider, at veska og skoene skal koste en mnedslnn, skyldes KUN kvinnen selv. Det er verken menn, politikere eller samfunnet som har satt denne slitsomme standarden. 

Jeg er helt sikker p at om vi var bare kvinner p denne planeten, ville vi fortsatt hatt behov for en kvinnedag. Det er kvinner som undertrykker kvinner. 

Det hadde derfor vrt fantastisk om kvinnedagene ble en pminnelse til oss selv;

- Vi trenger ikke overg andre kvinner i skjnnhet. 
- Det er like flott vre bred over rumpa som skrinn. Menn har forskjellig smak! 
- Man trenger ikke sminke for g p rema! 
- Det er like verdigfullt vre hjemme med barn som gjre karriere og utdanning!
- Billige vesker er ogs gode vesker!! 
- La jledukker vre jledukker. Vi trenger ikke vre like opptatte av trynet og hret som dem. 
- Det er ikke normalt alltid ha det ryddig hjemme!
- Prv aldri kopiere livsstilen til en skjnnhets/mote-blogger. Husk at det er jobben deres late som de er perfekte. 

 

n kommentar

Victoria

29.03.2017 kl.21:51

Flott innlegg!

Skriv en ny kommentar

Aasta - Verden sett i grnyanser

Aasta - Verden sett i grnyanser

81, Verdal

Filosofifaxen. Urbanisert bygdefrue med aldersomregning. Engasjert og hymlt alterego, stadig funderende over livets rariteter. Ser fordeler i det meste og har et trent ye for uviktige detaljer. Liker prosecco, evolusjonspsykologi og verbifisering av ord. Sofafilosof med iver etter forskning.

Kategorier

Arkiv

hits